En dag til ettertanke....

Dagen i dag e en dag tel ettertanke, gamle
minna...både glade og triste, en dag
førr å tenne et lys førr ei kjær venninne som
ikke længer e blandt oss.

I dag ville du fylt 34 år, kjære Siv!


Kan ennu ikke fatte at du ikke e hær længer,
enda det har gådd 4 måna sia du måtte gi
opp kampen mot laukemien...
en kamp du kjæmpa me nebb og klør
førr å vinne. Men sykdommen va stærkere
enn dæ, og du va så slitn, så slitn på sluttn.

Allikavell va det oss andre, familie og vænna, du va
bekymra førr. Du va arg på ho Linn førr at ho hadde kjørt
hele veien tel Tromsø, høygravid som ho va. Du mente ho sku
håll sæ hjæmme og ta vare på sæ sjøl og lillebane i magen.
Du kunne ikke skjønne koffør æ og ho Runa kom oppover igjen,
vi hadde jo nettopp vært å besøkt dæ. Vi ville nu ikke ta den siste
lille ræstn av håp i fra dæ, så vi dro ei aldri så lita hvit løgn
å sa at sia æ hadde langfri syns vi det va greit
å kom oppover igjen og vi hadde jo låft dæ
det. Du slo dæ nu tel ro me di hvite løgnan vi kom me, men æ
trur nok at du innerst inne skjønte ka som va i ferd me å skje.
Trur egentli æ skjønte at du ikke orka å kjæmpe mere, da du
en av di siste dagan sa tel mæ at det hær klare æ ikke mere,
dettan blir den siste cellegiftskurn. Det e nok nu!
Æ måtte snu mæ bort så du ikke sku se tåran mine da.

Huske første gangen vi va på besøk på sykehuse, vi gråt
bægge to og æ sa tel dæ at æ sku ønske at æ heller kunne
gådd igjennom det hær førr dæ vest æ hadde kunne...
men da svarte du bare at det hadde du aldri latt mæ fådd
lov tel. Det va sånn du va, bestandi omtanke og varme
førr alle andre. Satt dæ sjøl tel sist!

Vi har vært venninne sia første klassn på barneskola,
det har vært perioda vi ikke har hadd så mye kontakt,
men vi har bestandi funne telbake tel hverandre og har
bestandi vesta at den andre va dær vest vi trængte ei
skulder å gråte mot, nån å ause frustrasjon over, førtelle
hæmmeliheta tel eller gledelie nyheta.
Vi har opplevd så mye ilag, vært på feria, fæsta,
den første store kjærlihetn, kjærlihetssorg, vært på hyttetura,
blåbærtura, fjelltura, badetura i fjæra i Håkvik...
etterhvert som dagan går kommer æ bare på flere og flere
ting vi har gjort ilag. Det går ikke en dag du ikke e i tankan mine!


I dag skulle vi sotte ute i sola å feira bursdagen din,
sånn som vi har gjort i så mange år som æ kan
huske. Kan ikke huske at det ikke har vært sol på
bursdagen din, men i dag e sola gjæmt bak et skydekke.

Æ savne dæ så ufatteli mye, vænnen!
Di timelange telefonsamtalan...har ikke tall på kor mange gang æ
har vært på tur å sku ringe tel dæ di siste mnd.
Du va bestandi så smilanes og blid, ei skikkeli solstråle som
spredde glede og latter rundt dæ dær du va.
Du va ei fantastisk mamma førr han Daniel, ei fantastisk venninne,
du va bare helt unik og umesteli!

I dag skal æ tenne et lys førr dæ,
førr alle goe minna og
førr at vi en dag træffes igjen!