Prøve å finne motivasjon igjen...

Da e æ telbake igjen etter en aldri så litn bloggpause,
håpe æ finn motivasjon og humøre tel å blogge
framover åsså. Kjenne at æ har savna d!
Di siste uken har vært knalltøff,
så tuuuuuusn takk alle sammen førr koselie og støttanes
ord og tanka, både vænna og bekjente!
Dokker e så utruli snill, og det varme å vite at man har folk
som e dær førr en når ting går på tryne...ennu en gang!
Ting e nu enda helt kaos oppe i toppen,
men har bestæmt mæ førr å ta mæ skikkeli i nakken.
Kan ikke begrave mæ i sinne, tristhet og sjølmedlidnhet,
førr kompis sin del må æ stable mæ sjøl på beinan igjen.
Trøste mæ me at nu har d vært så mye triste greier di
siste åran at nu må d nu være over og at veien videre
framover går oppover.

*****
E første pappahælg førr han kompis, så det blir rart å
skulle være helt aleina hær hjæmme...
huse føles plutseli så utruli stort!
Ska jobbe hele pinsa, men rart blir d uansett.
E jo vant tel at vi e 3 og at det e liv og røre hele dagen.
E det ikke rart kor man savne di tingan som man
kanskje tidlire småirriterte sæ over?
Glæde mæ vilt tel mandagen og høre han kompis
komme ramlanes inn i gangen me et blidt
"Hallo, mamma"! Høre lattern hannes fylle
huse, småkrangle om hopping i sofaen, kræsjing
me bila i væggan og ka han skal ha tel kvelds.
Ha en trøtt litn kar i armkroken mens vi ser barne-tv,
og synge Nede på stasjonen før Nt gang. Se han ligg
i sænga si å sov så fredeli, helt utn bekymringe førr
alt det kaose som fåregår rundt han. Heldivis!

*****
Men nok sjølmedlidnhet, nu ska æ ta mæ sammen å
fortsætte me vaskinga...

Bilde har æ funne på nette, huske desverre ikke navne på bloggen.

Har funne ut at vasking e go tærapi, man får ut
mye sinne og frustrasjon over ei bøtta me vann.
Trur snart vi har det reineste huse i hele gata! ;O)
Heldivis e det mye å ta tak i ute åsså så har
nok å hænge fingran i når huse e færdivaska.
Bare være kunne bli litt bedre, sne siste uka i mai
e ikke akkurat ønskedrømmen. Satse på at det bedre
sæ tel uka. Etter over 30 år i nord burde
man kanskje tru at man va vant tel pinseria som kommer
me snebyger i pinsehælga, men e utruli ka man klare
å glømme fra år tel år! :O)

*****
Ennu en gang tuuuusn takk tel dokker alle sammen!
Go hælg og go pinse tel dokker alle!

Det går litt trått førr tia....

Det har ikke vært så mange innlegg fra mæ
den siste tia, skjer så mye i live mitt at
tia og humøre ikke har vært dær tel å blogge.
Ei ulykka kommer sjeldnt aleina sies det,
og det kan se ut som æ den siste tia burde
ha det som livsmotto.

Uansett, æ e stort sett daglig inne å læs kommentara fra
alle dokker fantastisk søte bloggera og andre vænna som
lægg igjen hilsna tel mæ, og æ læs andre blogga.
Førhåpentlivis vil dettan endre sæ me tia...

*****

Dennan sangen me han Phil Collins e tel en person
som betyr så utruli mye førr mæ:


How can I just let you walk away, just let you leave without a trace
When I stand here taking every breath with you, ooh
You're the only one who really knew me at all

How can you just walk away from me,
when all I can do is watch you leave
Cos we've shared the laughter and the pain and even shared the tears
You're the only one who really knew me at all

So take a look at me now, oh there's just an empty space
And there's nothing left here to remind me,
just the memory of your face
Ooh take a look at me now, well there's just an empty space
And you coming back to me is against the odds and that's what I've got to face

I wish I could just make you turn around,
turn around and see me cry
There's so much I need to say to you,
so many reasons why
You're the only one who really knew me at all

So take a look at me now, well there's just an empty space
And there's nothing left here to remind me, just the memory of your face
Now take a look at me now, cos there's just an empty space

But to wait for you, is all I can do and that's what I've got to face
Take a good look at me now, cos I'll still be standing here
And you coming back to me is against all odds
It's the chance I've gotta take



*****

Ellers må æ bare si:
Gratulere så mye me en overlegen seier i Melodi Grand Prix tel
han Aleksander Rybak og Norge!

Å tel dokker alle sammen, håpe dokker får en fantastisk
flott 17. mai i mårra!! :O)

Blogcandy

På fotomorro sin blogg gir Monica bort denne flotte blogcandyen
til en heldig vinner:

Candyen inneholder masse fint: ferdigstemplede tekster, bling, stempel,
blomster og utstansede figurer.

Ta turen innom fotomorro om du ønsker å være med i trekningen
av candyen eller om du ønsker å være med å stemme på din
favoritt i konkurransen "kom mai du skjønne milde"!

Ei hektisk hælg e over...

Hær i huse har det vært fullt kjør hele hælga...

ja hele uka egentli! :O)

*****
Fredagen hadde han kompis overnattingsbesøk førr første
gang, ikke sånn å førstå at det ikke har overnatta nån
hos oss før på di hær 3 åran. Men det va første gang
en av vænnan hannes skulle overnatte aleina.
Han og han Emil storkosa sæ nu hele kvelln,
vi va ute å sykla, spiste pizzasnurra og snop,
så barnetv og leka me bilan.

To tøffinga kose sæ me is i finvære

Da det va tia førr å lægg sæ hadde æ reid opp
tel dæm bægge på den store opplåsbare sænga,
rægna me det blei å ta ei stund før dæm
sovna....men dæm slåkna rimeli fort etter å ha
logge ei lita stund å småprata og fnisa nede
på gutteromme.

*****
Lørdagen va det tili på beinan og jobb førr mæ mens
guttan kunne sove længe. Etter jobb dro æ opp å
hjalp tel me pyntinga tel konfirmasjon tel han Daniel.
Guttan kosa sæ i mellomtia på hytta tel han onkel
Trond, ho tante Anne og han Johannes.
Etter det va det kakebaking og prøve å få færdi
overraskelsn tel han Daniel som sto på tapetn.
Så Elisabeth, æ låfte å vise ka overraskelsn va,
så har tadd nån bilda så du/dokker kan få se.

Albumen og nån av LOan

Allerede før ho Siv blei syk hadde ho starta me å scrappe
fotoalbum tel han Daniel me bilda fra han va litn og fram
tel nu. Etter ho blei syk brukte ho næstn all tia ho va sånn
någenlunde bra tel å jobbe me å bli færdi. Næst siste gangen
vi va å besøkte ho i Tromsø så æ at ho va vældi slitn etter at
vi hadde sotte å scrappa litt så æ ba ho om å lægg sæ neppå
før å hvile mens vi andre dro tel byen. Da vi kom telbake viste det
sæ at ho hadde sotte hele tia å scrappa, og at ho hadde fådd laga
to sie. Det viste bare kor mye det betydde førr ho å sku få
albuman færdi tel konfirmasjon, desverre ville skjebnen nåkka anna
og ho klarte ikke å lage så mye mere etter den dagen.

Tre av LOan æ har laga

Etter at vi mesta ho Siv ønska familien hennes at æ og ho Anette
skulle prøve å lage albuman færdi, nåkka vi selfølgeli sa ja tel.
Skal ærli innrømme at det har vært en tæmmeli tøff jobb,
men på en anna måte har det åsså vært godt.
Bare det å vite at vi kunne hjælpe ho å gje han Daniel dennan
gaven som ho så gjerne ville at han sku ha betyr mye førr mæ.
To fulle album me kjæmpeflotte LOa blei det tel slutt,
og de fleste har ho Siv sjøl laga. Det står det respekt av,
me tanke på kor syk ho egentli va.

*****
Søndagen va det konfirmasjon som opptok oss næstn hele dagen.
Først va det gudstjeneste i kirka, og klok av erfaring blei guttan
hjæmme...det bruke å bli nåkka kjedeli førr en litn kar å skulle
sette stille i ro i over 1 time. Etter kirka va det bare å hiv sæ i biln
hjæmmom en tur førr å bake focaccia og få guttan i finstasn.


Guttan mine pynta tel konfirmasjon

Konfirmasjonsmiddagen og kaffen blei hålt i kantina på gymnase,
og familie og vænna va samla tel go mat og masse
goe kake. Ungan storkosa sæ, sprang rundt og leka i aulaen.
Konfirmantn sjøl va bare et stort smil. Syns ikke det e så længe sia
gumor sin lille va en litn baby. Huske ennu beskjedn som venta
på tlf-svarern på mårran 22. november førr snart 16 år sia;
"Det blei en gutt og han e bare værdns fineste!" Det va den
stolte far som ropte i andre endn av tlf. :O)

Storførnøyd konfirmant adskilli tusnlappa rikere

Kjære Daniel! Vi har opplevd mye ilag, du har vært me ho
mamma uansett kor ho for. Det har vært bading i Håkvik, tura
på fjelle både sommer og vinter, ferie i Jokkmokk, tunge daga
på sykehuse i Tromsø når ho mamma va syk, vi har flira og vi
har gråte. Du e en kjæmpeflott gutt, og æ vet at ho mamma
ville vært kjæmpestolt av dæ om ho kunne vært me oss
på dagen din. Din største drøm e å bli dyrelæge, den
drømmen vet æ at du kan oppnå vest du bare står på.
Gratulere ennu en gang med konfirmasjonsdagen!

*****
Va nåkka slitn da æ kom hjæm, og sovna faktiskt før
æ traff puta...sovna vest på soffan gitt! Å våkna ikke
før i ett-tia i natt... hehe...å da va det bare å tusle
ned å lægg sæ igjen!

I mårra e det lønningsdag, så da e plan å fære tel
byen etter jobb å få handla nån bursdagsgava og div.
Tel hælga e d full rulle igjen, to bursdaga og 17. maifeiring!
E ikke mye tia hær i huse tel å kjede sæ nei! :O)

Camillas blogcandy

Camilla med bloggen Beautiful moments feirer våren og at hun
har passert 5000 besøkende på bloggen sin med en kjempeflott
blogcandy. Heldig er den som vinner denne, se så mye flott!

Ta turen innom bloggen hennes for å se alt det utrolig flotte
hun har laget, det er virkelig verdt turen! Ønsker du å
titte innom bloggen kan du gjøre det her!

National Scrapbooking Day

I dag er det National Scrapbooking Day (NSD), og i den
anledningen har jentene i DT på Stm-på norsk laget
en liten utfordring. Det utfordringen går ut på er å lage
et lite innlegg i bloggen din med bildet som er vist over,
skrive litt om hva scrapping betyr for deg og hvem eller
hva som inspirerer deg for tiden.

*****
Det scrapbooking betyr for meg er at jeg kan være
kreativ, jeg har aldri vært noe flink med strikking og
symaskinen og jeg er ikke akkurat perlevenner. For
mange år siden pleide jeg å klippe bildene mine i
ulike fasonger og lime dem inn i permer med hvite ark.
Skrev tekster til bildene med ulike tusjer sånn at det
skulle bli litt farverikt. Har alltid vært utrolig glad i bilder,
kan sitte i timesvis å titte i fotoalbummer både hjemme
og hos venner/familie. Derfor var gleden stor da en av
mine venninner introduserte meg for scrapping. Var helt
målløs over alt hun kunne få til å lage med litt papir,
et bilde, litt pynt og lim.

Etter en liten stund var jeg helt solgt, og utallige timer blir
tilbrakt med scrapping. Skulle gjerne hatt mere tid, men med
en 2-åring i huset og full jobb begrenser det seg stor sett
til kveldene. Føler at jeg etter en lang dag med jobb og
familie kan synke inn i min egen lille verden og bare
produsere ting. Skuldrene senkes og jeg kjenner humøret
stiger, mens jeg klipper, limer og nynner litt for meg selv.

Er jo en fantastisk måte å ta vare på minnene isteden
for å bare la de ligge enten i en vanlig fotoalbum eller
på PCen. En annen ting som betyr mye for meg er å
se gleden hos venner og familie når de får gaver som
jeg har laget...det varmer hjertet å kunne gjøre dem
glade ved hjelp av hobbyen min.

*****
Det som inspirere meg for tiden til å scrappe er nok i første
omgang alle de utrolig flotte tingene som de forskjellige
bloggerne og jentene i DT legger ut i bloggene sine.
Finner så mye inspirasjon og ideer rundt omkring her inne!
Ellers er nok våren også en stor inspirasjonskilde nå, er mye
ute i naturen om dagene og det blir det flotte bilder av som
man kan scrappe. Min lille sønn på 2 år er også en stor
inspirasjonskilde, han lærer nye ting hele tiden og dette
må jo mamma dokumentere med bilder som senere
scrappes til album. Tanken er at disse albumene skal han
få når han blir voksen.

*****
Men nå skal jeg sette meg ned å scrappe litt for å feire
NSD, håper dere andre scrappere der ute har muligheten
til det samme! Fortsatt god helg til alle!

*****
Ønsker du å se flere av utfordringene eller være med selv
kan du ta turen innom hit!

Pappa sin lille hjelper

Da va den første dagen i mai endeli hær,

og vårn bynne å vise sine tægn utndørs.
Det tine og sildre over alt, fuglan kvitre
og naboan poppe ut førr å bynne me våronna.
E så koseli å høre ongan ute hver dag,
og kjenne lukta av våt jord!

Har vært ute så han kompis har fådd sykla litt i dag å.
Det mæst imponeranes e nu at vi har fådd sommerdekkan
på biln, vi som bestandi bruke å være av di siste tel å skifte.
Han kompis har nu hjolpe han pappa me dekkskifte,
e jo tross alt en mannfolkjobb så da må han jo få værme. ;O)

Det gjelle nu å ha tunga rætt i munn når man gjør
sånn hær tungarbei. Han e nu så stolt når han
får værme å gjøre voksnting. Nu gjenstår det bare å
få vaska biln så e den klar førr vårn.

Man blir førfærdeli skjettn av å driv på me sånn hær
tungarbei...men det skal jo vises at man har arbeid
åsså...det e jo vældi vikti!

*****

Ønske dokker alle en kjempeflott 1. mai videre
og ei koseli langhælg!